Hypokondrisk følelse: Når helseangst tar overhånd

Det finnes mange som bekymrer seg for egen helse fra tid til annen, men når disse bekymringene begynner å ta overhånd, kan det handle om helseangst eller hypokondri. Denne lidelsen påvirker om lag 1 % av Norges befolkning og er preget av en vedvarende frykt for å ha alvorlige sykdommer, til tross for gjentatte forsikringer fra leger om det motsatte.

Kjennetegn på hypokondrisk adferd

Personer som sliter med en hypokondrisk holdning, tolker ofte normale kroppslige signaler som advarsler om alvorlige plager. De kan oppleve fysiske symptomer som uspesifikke og flyktige smerter, som igjen forsterker angsten.

Dette fører ofte til hyppige legebesøk der samme symptomer gjentas uten å finne konkrete funn. Det er ikke uvanlig at de søker flere leger for å få bekreftelse på sine bekymringer. Det konstante fokuset på kroppens signaler kan bli så altoppslukende at det går ut over dagliglivet og arbeidsevnen. Dr. Google blir ofte en venn i nøden, selv om resultatet sjelden hjelper, men snarere øker angsten.

Årsaker bak helseangst

Hypokondri kan ha flere ulike opphav. Noen ganger utløses det av en traumatisk opplevelse, som alvorlig sykdom eller dødsfall i familien. I andre tilfeller kan det oppstå som en følge av generell stress, psykiske lidelser, eller dramatisk livsendring.

Følelsen av å miste kontroll over situasjonen spiller en stor rolle i mange av tilfellene. Dessuten ser vi at individer med en sterk trang til å ha kontroll og vansker med å uttrykke følelser, kan være mer utsatt for denne typen angst. Arv og miljø har også sin påvirkning, der arv kan predisponere noen for å være mer følsom overfor kroppslige signaler, mens oppvekstmiljøet kan forsterke bekymringsmønstre.

Behandlingsstrategier

Behandlingen for helseangst er ofte samtaleterapi, der pasienten får hjelp til å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og adferd. Kognitiv atferdsterapi er en vanlig tilnærming, der pasienten lærer å utfordre irrasjonelle tanker og utvikle en mer realistisk oppfattelse av kroppens signaler. En viktig del av behandlingen er å skape et trygt rom hvor pasienten fritt kan uttrykke og utforske sin frykt for sykdom uten dømming. Det kan også være hensiktsmessig å begrense medisinsk kontakt til et fåtall helsepersonell for å unngå unødvendige undersøkelser. Når helseangst er en del av en annen psykisk lidelse, er det viktig at hovedlidelsen behandles først for å lette symptomene.

Å skape en realistisk oppfatning av egen helse gjennom terapi kan være en tidskrevende prosess, men det er mange som opplever betydelig bedring av angstnivået. Å forstå at frykten for sykdom er selve sykdommen, er første skritt mot endring. For mer informasjon om hvordan man kan håndtere helseangst, kan det være nyttig å besøke Spor Sykepleieren. Dette kan være en god start for de som søker å forstå og navigere egne følelser knyttet til helseangst.